Shtjella e dites- kujdesi per femijet,
Pa rene ne sy ne veshje,
Fare- fare pak tualet:
U trmbem mtonjesve te epsheve,
Se jam si grua e vè!
Ne pritje te nje telefoni:
Odiseu im eshte larg.
Dhimbshem ripyes: kur do te vish
E loti te teren me lag…
Si mundem te pres kaq gjate!
Dhe tjerr e çtjerr qilimin e durimit-
Penelope qe pretOdisene…
Ai nuk mori udhen e mergimit
Per lufte – qe te rrembeje prene…
Por vetem qe femijet te blinin ca lodra
Dhe buke te kete ne tavolinat tona!
Per feminjet…
Po djalit te vogel ç’t’i them
Qe mua me pyet aq shpesh:
Mami me thuaj vertete,
Perse babi nuk rri me ne,
Por atje larg… ne shtepi te vet?!