A po shkon dashuria ne tjeter dimension,
Dhe ne po kthehemi ne njerez plastke?!
Ne po dukemi kukulla te ndritshme ,
Dhe disi rrobotike
A kerkojme ne endrra te ngjitemi ne hene,
A ne marsin e librave shkencore?!
Une vetem ne vargjet poetesh,
E preka diellin me dore.
Une nuk I dua shkelqimet metali
Te ftohta shtepite bardhe e gri,
Por dua te gjej ku shkuan gjithe ngjyrat,
Pse si sheh me njeri?!
Po zhvishen te gjithe nga çdo gje,
Dhe turpi ka dale me kohe demode ,
“Selfie” me trup e dhembe perjashta,
E shtirura e kohes se re.
Une vertete dua te ecim perpara,
Por m’duket se vdiqem e tani jemi ne ferr,
Koha qe u semur e gjithe fara,
E rritet ligesht ne terr.